Skal hilse fra fjellet
Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens viddene lekte så linne.
Slik lyder første strofe i Jon Østeng Hovs fjelldikt «Skal hilse fra fjellet». For meg har det blitt en tradisjon å rusle rundt på vidda noen dager om sommeren. Noen dager alene sammen med heiloen, rypa og reinen. Vidda virker uendelig stor, og alene føler jeg meg ydmyk, liten og sårbar. Men mest av alt takknemlig for at vi fortsatt har uberørt natur. At noe kan overleve i dette karrige landskapet kan være vanskelig å forstå, men i noen korte sommermåneder er vidda gavmild mot de som lever her og gjestmild mot oss som vandrer over floene. Her kommer min hilsen fra fjellet….
